Europamesterskap for hjerte- og lungetransplanterte; Organdonasjon nytter!
Tekst og foto: Ellisiv Stifoss-Hanssen, lungetransplantert
Man skulle kanskje tro at man må være medfødt idrettsutøver for å konkurrere i et Europamesterskap. Men de Europeiske lekene for Hjerte- og Lungetransplanterte er et europamesterskap utenom det vanlige.
Det norske landslaget som reiste til lekene i år besto av ni hjerte- og/eller lungetransplanterte og åtte supportere. Ikke mange av utøverne hadde drevet idrett på konkurransenivå før operasjonen, men etter en transplantasjon er det essensielt å holde kroppen i form. De immundempende medisinene vi står på tar på kroppen, så muskelmasse, hjertets og blodårenes elastisitet, og kroppens evne til å ta opp oksygen, må bygges opp og aktivt holdes ved like. Og tenk – på grunn av en transplantasjon har alle ni fremdeles noe å holde ved like!
Konkurransen er organisert under den Olympiske komité, på samme måte som Paralympics. Og målet med arrangementet er klart: å vise at organdonasjon nytter – i praksis. Det skal altså stimulere til fysisk aktivitet hos transplanterte og sette fokus på Organdonasjon i befolkningen forøvrig.
Det er en konkurranse med fokus på livet. Det nye livet. Men hva er egentlig det transplanterte livet? Det finnes like mange svar i gruppen, som det finnes deltagere på det norske transplantertlandslaget.
Å være transplantert er muligheten til å gjøre ting nå – leve lengre. Nyte og kose meg og leve livet!
Elisabeth (38)
Det er å få være mor, ha familie; være til stede!
Nina (56)
«At man er heldig,» påpeker Ingunn (38), «det er at jeg får lov til å leve livet igjen!»
Helge (65) forteller at han har lagt merke til nye ting, om betydningen av de menneskene man har rundt seg. «Jeg ser hvem som virkelig er der. Jeg ser at jeg har min livsledsager som… ja, jeg får liksom ikke fullrost henne nok. Gjennom dette har jeg funnet ut hva kjærlighet er! Du få jo ting i helt andre perspektiv. Ingenting skal tas for gitt!»
Monica (37) understreker at hun også føler et ansvar. «Å være transplanterte er å ha fått nye sjanser.» Og i Monica sitt tilfelle har det skjedd to ganger. To ganger har et nytt hjerte reddet livet hennes. «Mitt ønske er å ha det best mulig – og å ta best mulig vare på den største gaven man kan få!»
«Jeg er stolt over å være transplantert,» forklarer Marius (33), «selv om jeg gjerne skulle vært foruten de utfordringene jeg har hatt. Men samtidig føler jeg en form for takknemlighet, at jeg har lykkes, vunnet i lotto. Det er noe verdig med det. Man er jo veldig glad for de mulighetene som ikke var der tidligere. På et tidspunkt så var det helt klart at jeg ikke ville bli veldig gammel. Men så våknet jeg tre dager etter transplantasjonen og var et nytt menneske.»
«Det dukker opp i meg sånn av og til,» samstemmer Bjørn (60). «Jeg kan sitte i hagen og plutselig så bare strømmer det inn. Takknemlighet. Det er deilig!»
«Det transplanterte livet er jo egentlig alt!» oppsummerer Eva-Beate (43).
For meg, som skriver dette, er det å være transplantert hverdag. Hver dag. Det er å legge meg om kvelden og ikke være redd for ikke å våkne i morgen. Luksusen det er å faktisk kunne ta noen ting for gitt!
Ellisiv
Men hvorfor tar vi med oss de nye livene våre og hvorfor reiser vi hit? Hva beviser det egentlig? Vi hadde betydelige mengder edelt metall i bagasjen på vei hjem. Monica fikk til og med pokalen for best kvinnelige utøver! Men dette blir allikevel ikke det vesentlige med denne reisen. For hver eneste prestasjon på disse lekene er en bragd. Hvert individ som er til stede har sin historie og alle som er her er faktisk her akkurat nå. Med dette som bakteppe blir gullet den minst overbevisende premien. Det fantastiske med disse lekene er at alle perspektivene er like synlige. Alle vet hva dette egentlig handler om.
Den siste dagen samles vi alltid til en markering som kalles Circle of Life. Alle de transplanterte samles i en gigantisk ring på en idrettsarena og holder hverandre i hendene, mens vi hører på Queens «We are the Champions». Og som teksten sier; we’ll keep on fighting ’til the end!
Hver eneste en av oss i denne sirkelen ville vært død hvis det ikke var for at noen sa ja til organdonasjon. Derfor reiser vi hit, derfor bruker vi våre egne penger på å delta i et europeisk mesterskap – fordi enda flere skal få den sjansen vi har fått. For at enda flere skal ta stilling til organdonasjon!