Dagene etter operasjonen
Endelig kom telefonen vi har ventet så lenge på. Det har føltes som en evighet. AMK i Tromsø ringte klokken seks på kvelden og fortalte pappa at han bare måtte pakke baggen og komme seg til Rikshospitalet!
Vi møtte hverandre på Evenes og tok ambulanseflyet sammen videre til Rikshospitalet hvor vi ankom 00:30. Vi fikk oss eget rom og sykepleierne her nede er utrolig hyggelige, og ikke minst veldig imøtekommende. Kaliumet i kroppen hans var litt for høyt for en transplantasjon da vi kom, men det fikk dem kontroll på i løpet av natten. I løpet av natten vi kom dit tok de veldig mange prøver, han var også i røntgen. Det ble en lang natt, og jeg tror ikke vi fikk mer enn 2-3 timer søvn den natten begge to.
Jeg husker at jeg var veldig redd for utfallet av operasjonen og klarte selvfølgelig ikke tenke på noe annet enn det. Jeg gråt, men fikk god trøst av sykepleierne som var rundt meg.
Iris
Mandagen var det klart for operasjon, men det skulle ikke stå på humøret. Det var fortsatt på topp, og han gruet seg ikke noe til operasjonen i det hele tatt. Det var mest smertene etterpå han var litt bekymret for. Klokken ble plutselig 13:30 og sykepleierne kom for å hente han. Operasjonen skulle vare i hele fire timer, og jeg tenkte at å sitte der og vente ikke skulle være noe problem. Jeg prøvde å holde meg sterk for pappa sin del, men i det han ble sendt inn på operasjonsstuen – knakk jeg sammen.
Jeg husker at jeg var veldig redd for utfallet av operasjonen og klarte selvfølgelig ikke tenke på noe annet enn det. Jeg gråt, men fikk god trøst av sykepleierne som var rundt meg.
Det var ekkelt å tilbringe den første timen alene. Men heldigvis fikk jeg selskap av et søskenbarn av pappa som fikk meg til å tenke på andre ting. Han viste meg litt rundt utenfor sykehuset, litt hvordan rutene til trikken fungerer og diverse. Så Roger, tusen takk for at du holdt meg med selskap! Den støtten du ga var utrolig, og jeg er veldig takknemlig for å ha deg der i en slik tung tid! Tusen takk til min kjære tante Torill også, som avbrøt ferien sin for å komme og være sammen med meg! Det setter jeg pris på, slik at jeg ikke hadde endt opp alene. Jeg tenker at når det skjer slike ting som dette, skal man slippe alt man har i hendene og være der for hverandre.
De fire timene der føltes ut som flere år. Klokken gikk så sakte. Vi prøvde å ikke fokusere på klokken, men hver gang vi så på den hadde det bare gått fem minutter. Etter fire, lange, tunge timer er han endelig ferdig. Alt har gått som planlagt, altså perfekt. Nyren passet perfekt til kroppen hans. Vi fikk se han mens han lå på overvåkning, men det var ikke noe særlig. Helt ærlig så synes jeg at det er kjempe rart at folk slipper inn der rett etter en så stor operasjon, så vi var ikke der så lenge.
Dagen etter operasjonen hadde han ikke så mye smerter. Han spiste opp all frokost og middag som han hadde fått, og man skulle ikke tro at det bare var 24 timer siden han hadde vært gjennom en så stor operasjon. Vi fikk snakket veldig mye, og det var utrolig godt og se han igjen. Det føltes som en hel evighet siden sist!
Andre dagen fjernet de smerte pumpen, og han var ute å gikk i gangene! Jeg er så rørt og stolt av å se fremgangen hans. Første gangen hadde han stått ved siden av sengen selv, mens en av sykesøsteren skiftet på sengen. Da spurte han henne like gjerne om de skulle ta en dans mens de sto der sammen! Haha, det er viktig med humoren på plass!
Torsdag var han ute og gikk litt i gangene. Fysioterapeuten var innom rommet og fortalte at han kunne begynne å gå alene, for alt så veldig bra ut. Men at han fortsatt måtte ha stangen og støtte seg til, det var ingen grunn til at fysioterapeuten hang etter han når han klarte å gå selv. Terapeuten skulle komme tilbake på mandag også skal de prøve å gå til et treningsrom å få trent litt. Noe han gleder seg veldig til. I dag har han også fått fjernet sårdrenet, og håper på å få fjernet resten om ikke så alt for lenge!
I dag er det fjerde dagen og til nå har de fjernet alt fra kroppen. Han våknet og følte seg litt brisen, som kunne komme av sovetabletten han tok før han la seg i går. Dermed hadde han et lite uhell. Mens han hadde legevisitten skulle han prøve å gå, men fikk ikke foten med seg. Dermed falt han ved siden av sengen, og fikk litt smerter av det. Så derfor må han holde seg rolig i dag, og får bare gå rundt hvis han har en sykesøster i armen! Hahaha, tror han storkoser seg sammen med disse damene! Han lider hvert fall ingen nød!
